Zion til Bryce

For å komme oss fra Zion til Bryce hadde vi tenkt å kjøre over fjellet på småveier, det vil si i alle fall et godt stykke på slike veier. Det begynte flott, vi kjørte ut av Zion og så tilbake inn i igjen på 'baksiden' av de fjellene vi hadde gått på dagen før. Utsikten var strålende, og veldig skiftende, og det regnet etterhvert.

Vi startet nede i Zion, det er varmt og tørt, og kjørte oppover, det begynte å regne, og temperaturen falt fra ca 25 grader til 9 på ca tre kvarter. Samtidig ble, som Arild har nevnt, naturen nesten norsk, vi så bjørk og klissvåte, grønne landskap, en virkelig underlig kjøretur.

Ca midtveis kom vi til Kolob reservoir, en innsjø langt opp i fjellheimen, landskapet og naturen minnet veldig om norsk fjellheim rundt tregrensa. Her skiftet veien til en slags grus, som var veldig ubehagelig å kjøre på, og vi begynte å lure på om vi hadde kjørt feil.

Jeg gikk ut av bilen for å spørre en fyr som sto og lastet småtrær opp på lastebilen sin, hvor vi skulle kjøre hen. Hans første respons, da jeg hadde forklart hva vi ville var 'I hope you have plenty of gas'. Jeg forklarte nærmere, og han svarte omtrent 'Sure, you go right ahead son, we will come looking for you in about a month'. Det viste seg at han eide gården (dvs han var en av de lokale rancherne) vi var på, og han ville ikke kjørt over der selv når det nettopp hadde regnet: 'the road will feel like snot'. Alt i alt en utrolig hyggelig fyr.

Vi snudde og kjørte tilbake, utsikten var finere nedover, og vi rakk fram til Bryce tidsnok til å få gått en super tur. Alt i alt en perfekt bomtur.