Alt er større i USA

Etter å ha vært her i en uke og kjørt drøye 100 mil i California er det ikke tvil, alt er større i USA. Det kan ikke være tvil om det. Bilene er dobbelt så store, matbutikkene kolossale, veiene breiere osv osv.

Naturen er det mest slående eksempelet, vi har (som Lars allerede har nevnt) sett redwoods, de er så digre at det virker umulig. Men også vanligere gran/furu-trær virker som oppskalerte utgaver av de hjemlige. Kjempehøye, med 10 cm lange barnåler og kongler på størrelse med kattunger virker de som norsk skog på steroider. Og det faktum at de vokser, og vokser seg digre, opp til nesten 3000 meters høyde gjør det hele nesten uvirkelig.



Noe jeg synes er veldig artig er gribbene. Det nøyaktige navnet vet jeg ikke ennå, men det kryr av dem. De er omtrent like tallrike som kråker i Norge (ok, overdrivelse, men ikke så mye) og 3 ganger så store. Hva disse gribbene faktisk lever av er mer uavklart, vi har en teori om at populasjonsstørrelsen varierer, slik som med lemen. Og at vi i år har et gribbeår. Denne teorien har vi ikke greidd å verifisere ennå. Bildet av en enkelt fugl er en av disse gribbene, for de som ikke har peiling på ornitologi. Jeg er veldig fornøyd med å har fått fotografert den ovenfra, bildet er tatt fra Highway 1 ute ved kysten. Måkeerstatningen kan selvfølgelig ikke være dårligere, pelikanene er store som gjess, og myldrer utover langs kysten. Pelikaner på vei ett eller annet sted i det andre bildet.


Veiene er et kapittel for seg, ikke alltid like bra, tidvis verre enn det meste jeg har sett i Norge, men stort sett forseggjort, breie og fine. Utrolig lettkjørt mesteparten av tida. Kombinert med fet bil og cruisekontroll går det rimelig lett å kjøre langt. Og ikke bare sånn er alt større, veiene går i høyere elevasjoner også... (se Lars tidliger innlegg)


Da vi tidligere i dag kjørte fra Quincy (som i Jones, ingen relasjon som vi kunne spore) hit til Kings Beach var det som å kjøre gjennom et amerikansk postkort. Småbyer overalt, fulle av gamle pickuper, general stores tatt ut av en hvilken som helst gammel John Wayne western, avbrutt av skog og fjell. Det er generelt utrolig grønt her, men det virker veldig tørt, og det er lite gress, men masse grønne trær og buskvekster.


Kings Beach, hvor vi overnatter i natt, er en landsby, eller mer en del av 3-4 sammenvokste landsbyer langs nordsia av Lake Tahoe. Fin strand, en badeby rett og slett, i ca 2000 meters høyde. Lake Tahoe og omkringliggende områder er utrolig flotte, utsikten er helt vill, en diger innsjø, grønne skogkledde åser og digre snødekte kjell. Utsikt til ganske mange stjerner i Guide Michelin.

Østover i California og sykdom

I dag var hovedsakelig en transportetappe. Dessverre startet dagen med at Arild følte seg adskillig verre enn i går. Han tilbragte det meste av dagen sovende i baksetet. Sykdom på tur er ikke særlig kult, forhåpentligvis kommer han seg til i morra. Forhåpentligvis slår det ikke ut i full blomst til meg, selv om jeg kjenner det lurker i halsen. Røykerom på et shitty motell er tydeligvis ikke tingen, Haaken har også blitt verre etter å ha vært så godt som frisk dagen før.



Vi kjørte ca 45 mil i dag, på adskillig verre veier enn vi hadde trodd på forhånd. Myyyye svinger opp og ned fjell.

Det suverene høydepunktet på dagen var Lassen Volcanic National Park. Her kjørte vi helt opp til 2600 meters høyde, hvor det var masse snø! Det hadde vi ikke trodd på forhånd, kunne lett hatt en skikkelig snøballkrig på toppen. Se bildene for mer.

Vi skulle egentlig kjøre til Lake Tahoe, men ga opp ca 10 mil lenger nord i Quincy, en liten dorf med 5k innbyggere. Ligger på et helt greit motell, Arild fikk luksusen av å ligge på enerom i natt. Sikter oss inn mot Yosemite i morra hvis formen er bra hos alle.

Vi har stort sett ikke mobildekning whatsoever, og regner ikke med å ha det annet enn i korte strekk før vi kommer til Vegas mandag 22. I tilfelle noen faktisk prøver å få fatt på oss ;)

Highway 1 langs Californias nordlige kyst

I dag tidlig tirsdag startet vi fra Rohnert Park og kjørte mot kysten av California. Målet for dagen var å kjøre ca 50 mil nordover og oppleve kyststripa og redwoods.

Når en tenker på California og Stillehavet er nok det første som slår mange sol og strender. Virkeligheten er noe annerledes, særlig i nord. Det er ikke spesielt varmt, rundt 15 grader. Det blåser mye, og det er tåke i store områder av kystnære strøk nærmest hele tida, på grunn av all fuktigheten fra Stillehavet.

Når det er sagt, er naturen slående. Bilder sier jo mer enn tusen ord, så sjekk ut bildene i fotoalbumet herfra. Det var spesielt å stå og kikke utover og vasse i Stillehavet for første gang :)

Etter å ha kjørt lenge og vel langs kysten, dro vi litt inn i landet igjen og den siste delen av etappen i dag var langs "The Avenue of the Giants". Dette er et veistrekk på ca 4-5 mil hvor vi kjørte gjennom eldgamle skoger - redwoodtrærne kan på det meste bli et par tusen år gamle. Og de er så store at det er vanskelig å fatte. Igjen, bildene sier mer enn det jeg kan gjøre, og de er igjen en dårlig gjenfortelling av virkeligheten.


Nå sitter jeg og skriver på et småstinkende motellrom i en småstinkende liten dorf kalt Eureka. Arild og Haaken har sovnet for lenge siden, som de a-menneskene de er. Har hatt vårt første måltid på en vaskeekte amerikansk diner, som slett ikke var så ille som undertegnede fryktet.

I morgen bærer det videre innover i landet, Stillehavet kommer vi tilbake til. Nå er det Lake Tahoe som er det endelige målet, med en tur innom Lassen Volcanic National Park. Forresten fant jeg mobilen min på gulvet på motellrommet under et berg med laken og tepper...*rødme*

Sonoma - vin og klatretur

Lars sitt addendum til Sonoma - vinene ;) Jeg husker best (og som jeg kjøpte) var nok to zinfandels fra Seghesio winery, en Syrah og den beste portvinen jeg har smakt fra en liten vingård drevet av en australier. Hvis noen er i området, besøk definitivt Loxton winery og Seghesio. Folkene er så vennlige at en ikke vil tro det.



I Sonoma har restaurantene den fortreffelige egenskapen at en stort sett kan ta med seg sin egen vin inn uten å betale noe ekstra for dette. Gjør måltidene noe rimeligere, samtidig som en kan drikke skikkelig god vin :)


Sonoma var fantastisk, jeg elsket plassen til døde. Gåturen vi hadde på 5-6 km og ca 700 meters stigning var hard (i hvert fall for meg...), men så definitivt verdt det. Se bildene, ble noen skikkelig gode.

Suplement

Siden jeg ikke har med egen PC blir det opp til meg å servere restene av det vi har opplevd så langt.
Som Lars har nevnt tidligere var vi på konsert med Datarock på fredag. Jeg var rimelig spent på om Lars og Haaken ville like dem, siden jeg er den eneste som har hørt de live tidligere og trumfet gjennom å dra på konserten. Det var, etter min mening, en fantastisk bra konsert og de to andre påsto at de likte det. Så da er jeg fornøyd.
Vi er nå i Rohnert Park (sic?), som ikke er noen slags navle overhode. Men vi har fått verdens største hotellrom, med egen speilsal og som er generelt overmøblert. Jeg har gått meg vill flere ganger allerede.
Lars har mistet mobilen ett eller annet sted mellom Kaz (siste vingård vi var på) her vi er nå, finnere belønnes med takk og en lang klem.

Sonoma

I går byttet vi bil. Den japanske armadaen ble byttet i en Buick Enclave, en noe mindre og veldig mye mer moderne SUV. Arild sier den er mye bedre å kjøre enn Armadaen, på tross av at den ikke duver som et skip, noe en skulle tro en marineoffiser ville sette pris på. Jeg ser poenget, men synes egentlig det var sjarmerende og veldig autentisk å kjøre rundt i en kolossal bil med en diger V8 og kjøreegenskaper som en madrass. RIP Armada.

Etter det satte vi igang med vinsmaking, og smakte oss rundt halve Sonoma Valley. Jeg overlater til de andre å referere dette, jeg liker vin, men har null hukommelse på dette, og mener min hovedjobb er å være med og bli full, og generelt røle rundt. Noe jeg mener jeg gjorde veldig bra. Men det var mye godt å drikke, og folka rundt her er generelt utrolig hyggelige. Virkelig utrolig hyggelige.

På lykke og fromme satte vi deretter av gårde på fottur. Tok korteste vei ut i bushen fra siste smaking. Og ravet avsted. Vi fikk gått av oss ravinga fort nok, stien startet nokså pent, men det ble en lang tur, og svært bratt etterhvert. Det viste seg at vi var på en smått legendarisk sti, 'the Goodspeed track' til Gunsight rock. Fantastisk landskap, mest utrolig så gikk vi gjennom ville hveteåkere, i de bratteste sydvente helningene. På toppen var utsikten storslagen, og vi så San Pablo bay i det fjerne.

Vel oppe møtte vi 3 utrolig trivelige og rimelig steine locals, som delte ut reisetips om California i øst og vest. Og vi lærte at de store fuglene vi har sett titalls av er gribber.

Nå er det morgen, vi skal kjøre nordover langs kysten, og i dag skal jeg endelig få se Redwoods. Det blir spektakulært. Igjen.

Småting

Turen hittil har vært en positiv overraskelse, selvom jeg var rimelig forventningsfull før jeg dro. Lars har referert masse, jeg vil referere mer, i maksimalt subjektiv stil.

Det er endel overraskende ting som har gjort inntrykk. At San Francisco var fett osv var selvfølgelig forventet. Men at ekstremt kjente, tilsynelatende 'kjedelige' greier som Golden Gate, Alcatraz, kabeltrikk og masse bakker skulle gjøre veldig stort inntrykk hadde jeg ikke trodd. Jeg har vel sett for mye film og tvserier tenker jeg, og blitt indoktrinert. Uansett er jeg positivt overrasket over hvor artig det var å oppleve disse tingene selv. Haigt-Ashbury derimot, det er et gatekryss.

Jeg har kjørt hittil, og det er veldig gøy å kjøre bil her. Og veldig gøy å kjøre monstertruck. Modellen heter Nissan Armada, og navnet er perfekt. Den er enorm, må veie flere tonn, duver som en båt, og er generelt en opplevelse. Glad jeg har kjørt amerikansk bil før, den ligner lite på Yarisen min...

Vi har shoppet. Jeg trodde jeg var immun, men nei. Egentlig bare sko, men kartbok, noe greier fra museet + litt annet, men det har vært artig å snoke i butikker. Penga farer avgårde. Nå må jeg bare finne meg et kamera.

Museet ja, SOMA var veldig bra. Jeg hadde veldig lyst, Arild ditto, men Lars var mer ubestemt. Så vi dro ham med dit på bursdagen hans. Heldigvis trivdes han, og vi fant en diger fotobok han hadde lyst på, å forære ham i bursdagspresang. Presang hadde vi lurt på, det var langt mellom de gode ideene...

Litt mer sushi og vinsmaking

Oh. My. God.

Hvis noen noensinne er i San Francisco og overhodet liker sushi, dra på Kiss Seafood. En bitteliten plass med 10 seter, hvorav 5 er ved disken. Maten var det mest absurde vi noen gang har vært i nærheten av. Sannsynligvis det beste måltidet undertegnede noengang har hatt. Syyyyyyyykt.

Nå er vi på Best Western Inn i Healdsburg, Sonoma. Har vært på vinsmaking, blant annet på Seghesio Zinfandel, som er en av de eldste i USA. Vanvittig bra vin, som vi smakte i kombinasjon med tradisjonelle familieretter. Vi var nok noe lettere å ha med å gjøre enn forrige gruppe, som trakk opp jointen og fyrte i vei rett foran en lettere sjokkert vert...

Fortsetter pengeforbruket i dette tempoet må vi gamble hardt i Las Vegas for å få råd til bensin tilbake til San Fran og flyet :/

Bilder er lastet opp, sjekk på linken til høyre :)

If you're going to San Francisco...

Etter en mye mindre slitsom flyreise enn forventet, landet vi i San Francisco ca 1300 lokal tid - dvs 2200 i Norge. Vi hentet bilen vaar, et komplett monster av en Nissan, og Haaken ledet oss paa eksemplarisk vis gjennom den rimelig kaotiske trafikken i SF til hotellet.

Dessverre har luksushotellet vi bor paa problemer med internettforbindelsen paa rommet, og tar den nette sum av $5 per 20 min paa "businesssenteret" jeg sitter og skriver paa naa. Det blir derfor daarlig med bilder til vi kommer oss ut av storbyen og ut paa landeveien der hvert minste lille motell har nett.

Kort oppsummert er San Francisco virkelig en spesiell by det anbefales aa besoeke. Den frilynte sjelen byen er kjent for er saa definitivt til stede.

Saa langt har vi besoekt diverse tourist traps, tatt kabelbanen opp og ned de bratte gatene, vaert paa konsert med Datarock, proevd aa overkomme jet lag, spist god sushi og skal i kveld feire bursdagen til Lars med enda bedre sushi og sake :)

I morgen legger vi ut paa landeveien, som ikke blir mer enn 10 mil i foerste omgang - vi skal tilbringe 2 dager i Sonoma-distriktet. Alle tre er relativt store vinelskere, saa det blir utrolig bra.