Bryce - et lite stykke Norge

Bryce ligger nordvest for Zion, fremdeles i Utah og fremdeles med spektakulær natur. Som de fleste av Utahs nasjonalparker består Bryce av canyons, ubeskrivelige fjellformasjoner. Denne gangen kom vi inn fra oversiden, altså over fjellvidder. Det gir noen assosiasjoner til norsk høyfjell når det står parkert snøscootere langs veien på en ellers grønn vidde. Nasjonalparken ligger på over 2000 moh og har gjennomsnitlig snøfall på 12 cm, bare i juni!!! Men likheten med norske fjell ga seg raskt da vi kom til selve canyonen. Det uendelige, paddeflate landskapet stopper plutselig der noen har revet opp store deler av marken og malt resten rødt. Enorme søyler av rød sandstein er spredt utover et stort område. Det er så påtatt at det er vanskelig å tro at det ikke er laget av mennesker. Det ser egentlig mest ut som Gaudi har tegnet hele området.
Bryce er vel den av parkene vi har vært i som er mest tilgjengelig for publikum, og det var derfor langt mer trafikkerte stier enn i Yosemite og Zion. Vi lot oss derimot ikke skremme av en 4 km lang rundtur med høydevariasjon på 170 meter. Men med sekkene fulle av vann og næringsrik proviant følte vi oss raskt litt malplasserte i køen av turister. Så da vi fant en ekstrasløyfe på 7 km var det et lett valg å ta denne. Her kunne vi gå langt mer uforstyrret rundt blant merkelig fjellformasjoner. Og vi fikk den siste delen av turen i solnedgang og skumring. Ruset og sveiseblinde av inntrykk tok vi bilder av hver eneste lille stein og knaus langs hele turen.
Kvelden ble avsluttet med alt for mye mat, hotellets "world famous" pai, og timer med bildesortering. Middagen endte forøvrig nesten med utslåtte tenner da Lars, mot bedre vitende, påsto at dessertpai er myye bedre enn middagspai. Han vet selvfølgelig ikke hva han prater om, stakkar.