Mesa Verde og Million-dollar Highway

Søndag 28 dro vi fra Moab (etter å ha fyllt fryseboksen vår med mat og en diger isblokk) mot Colorado og Mesa Verde. Det ble en kjedelig kjøretur, det sydlige Colorado var triste greier, flatt, fullt av bilvrak og pickuper, og utrolig feite folk som glodde olmt på oss på bensinstasjonene.

Mesa Verde er en diger ås, med den vanlige flate toppen; det er, som vanlig rundt her, et sedimentlag fra en innsjø som stort sett har blitt slitt vekk, med noen åser som står igjen rundt omkring. Oppe på denne åsen har pueblo-indianerne bodd. Det vil si de har, da de begynte med landbruk rundt år 500, drevet landet oppe på åsen. De har bodd under klippene rundt omkring dalene i og skråningene på åsen, i sine karakteristiske steinbygninger.

Det er bygd rundt 600 av disse bosetningene, men de har neppe vært bebodd samtidig. Den på bildet er den største, og er bygd rundt det aller mest dyrebare de hadde, en liten vannkilde bakerst i hula. Den ble bygd i løpet ca 90 år fra rundt 1190 til 1280, i et samfunn hvor gjennomsnittlig levealder var rundt 35 år.

Innen 1300 hadde Puebloene stort sett forlatt Mesa Verde, i følge guiden pga flere faktorer samtidig, viktigst var langvarig (27 år) tørke, og dratt til andre steder i regionen. Dette vet man fordi man kan følge det særpregede keramikkhåndverket deres.

Veldig artig å se på nært hold, vi tok en guidet tur i landsbyen/tempelet på bildet. Jeg vet ikke når jeg så bilder av disse bosetningene første gang, men jeg har hatt lyst til å besøke dem så lenge jeg kan huske.

Deretter startet vi innover i Rocky Mountains, via Durango og innover den såkalte Million Dollar highway, navnet fikk den fordi den var dyr. Og dyr virket den, den ligger i høyfjellet, og er en rimelig forseggjort vei som går i bratte skrenter og i mange svinger. Konstruktørene har spart på en ting, nemlig autovern, se bildet. Landskapet skiftet radikalt, enorme, skogkledde fjell, veldig mye flott å se.

Den delen av Rockies vi var i kalles San Juan mountains, og er veldig rik på mineraler, det var en mining-boom der på slutten av 1800 tallet, f.eks da byen Ironton grunnlagt var det 300 bygninger under oppføring i løpet av 3 uker. Det krydde av spøkelsebyer og nedlagte gruver nå. Rundt Red Mountain, som består av Red Mountain #1, Red Mountain #2 og Red Mountain #3, er det 20 (nedlagte) gruver. Vi kjørte gjennom flere pass, det høyeste var Molnas, på 10910 fot, dvs 3325 moh. Der oppe var det grønt og frodig, og, etter lyden å dømme, utrolig mye frosk. Det kvekket noe infernalsk.

Vi stoppet for kvelden i Ouray, 2349 moh nederst i en dal , en utrolig tiltalende liten by, mye av bebyggelsen er fra 1880 åra, med en plassering inne mellom fjellene som minnet oss om Sunndalsøra. Selv refererte de til seg selv som 'the Switzerland of the USA'. Vi bodde på Twin Peaks Inn... Det første som skjedde da vi gikk ut av bilen der var at vi sukket og sa, 'mmmm, lukten av våt granbar'.