Sin City

Som er et kjært kallenavn på Las Vegas.

Etter naturopplevelser i fleng var det på tide med litt byliv igjen - vi skulle tilbringe 3 dager i Vegas. Forskjellen mellom San Francisco og Las Vegas kunne vel knapt ha vært større - mildt klima vs brennhett; en by med masse sjel vs en by hvor ingen føler seg hjemme; relativt små gater vs minimum 6 felt overalt; osv. Omtrent den eneste likheten er vel at begge byene er relativt dyre.

Byen har definitivt størst ansamling gærninger per [sett inn tilfeldig flatemål] , det er vanskelig å beskrive uten å ha vært der. I et hvilket som helst casino finner du alt fra schvære slappfisker i utvaskede og skitne t-skjorter til damer i den lille sorte, stylet fra topp til tå. Gjennomsnittsvekta er vel omtrent det dobbelte av hva tilfellet var i California.

Det kan vel med en gang sies at spesielt Haaken og Arild ikke følte seg veldig hjemme i Vegas ;) Siden ingen av dem er interessert i gambling, blir det stort sett bare festing igjen å ta seg til. I tillegg er dette en by som ikke er lett å skjønne seg på for ferskinger - hvorenn du snur deg er det noen som prøver å ta fra deg pengene dine. Så mye som mulig og så fort som mulig.

Vi kom frem rundt 14-tida første dag etter en grei transportetappe fra DØDSDALEN. Noen timers avslapning på de gigantiske rommene, unnskyld suitene (60 kvm hver), gjorde godt. Deretter bar det ut i byen på sightseeing for å se på alle de fine hotellene. Lars er gammel veteran fra Vegas og ble en naturlig guide. Etter å ha tasset rundt noen timer fant vi ut at det var på tide å sløse bort de 50 dollarne som var inkludert i hotelltilbudet vi hadde slått til på. Disse måtte brukes på de berømte enarmede bandittene...som sannsynligvis er noe av det mest meningsløse det er mulig å bruke tiden sin på, men som tusenvis av mennesker likevel gjør hele tida i Vegas. Arild kom ut som den STORE vinneren, med 40 dollah som gevinst. Vi fikk såvidt dratt ham bort fra bandittene. Deretter ble det et par drinker, Arild og Haaken gikk og la seg mens Lars brukte noen timer ved pokerbordet. Det ble massiv gevinst, hele 35 dollar. Syke penger!










Dagen etter begynte sent for undertegnede, noe tidligere for de andre to. Litt shopping på det lokale kjøpesenteret, Fashion Show Mall (som ble pusset opp for $1.000.000.000 for noen år siden), var en bra start på dagen. Deretter bar det tilbake på hotellet, hvor det ble kjøpt inn ei flaske champis hver som ble konsumert samtidig som vi gikk gjennom de 500 bildene som var tatt siden sist...men med champisen ble det en riktig så artig jobb :D

Utelivet i Las Vegas er et kapittel for seg selv. Det er en god del "ultrakule" klubber, hvor en må komme tidlig og stå i kø et par timer, betale $30-50 i inngang og krangle med en haug andre gærninger om å betale $20 for hver drink. Alternativt kan en bestille såkalt "bottle service" for seg og sine kompiser, som innebærer at en kjøper minimum to flasker alkohol til $400+ per flaske. Til gjengjeld får en sitt eget bord (!!!) og egen vakt som kan be jenter om å komme til bordet til de opplagt flashy fyrene som sitter der.

Av en eller annen merkelig grunn tiltalte dette ikke noe særlig (i tillegg til at de aller fleste klubbene er stengt søndag-onsdag), så som alle gode skandinaver bestemte vi oss for å starte kvelden på Hard Rock. Det innebar som alt annet i Vegas drosje. I alle andre byer i verden er Hard Rock en banker for god stemning og lettflytende alkohol - men ikke i Vegas. Her er det et slitent hotell med null folk. En øl senere dro vi derfor videre til Carnival Court på Harrah's - som ikke akkurat var mindre harry...Et live rockeband og bartendere som sjonglerte med flasker i fleng (tenk Tom Cruise i Cocktail) og serverte drinker i plastglass er jo classy som f.

Kvelden ble mildt sagt fuktig, detaljene utelater vi for å beskytte det skånsomme publikum.

Dagen etter ble tilbragt i relativt hard bakrus. Vi opplevde faktisk regn i Vegas, som var første gang siden desember. Undertegnedes planer om å grilles ved bassenget gikk dermed i vasken. Energinivået var ikke akkurat på topp, kino var det meste vi orket å ta oss til.

Advarsel: aldri, aldri, aldri, aldri dra på kino i USA. De har ikke nummererte seter, som medfører at en må stille seg i kø en TIME før forestillingen starter på populære filmer. Vi hadde bestemt oss for å se Transformers 2 (tanketom action ftw), uten at vi ante at det var på premieredagen...som medførte enda mer kø.

Advarsel II: aldri, aldri, aldri, aldri se Transformers 2. Megan Fox er fortsatt absurd sexy, men det holder ikke for å holde ut med sånt ubermøl av en film. Kjedelig action, patetisk plott, elendige skuespillere og grufullt irriterende sidekicks gjør dette til en av de verste filmene jeg har sett på kino. Just don't.

Dagen ble avsluttet med en halv time i taxi på grunn av kø (det er kø hele døgnet i denne byen tydeligvis), som var passende. Lesson learned: forhåndsbestill til hva du en måtte finne på å gjøre i Vegas. Eventuelt bare ikke dra dit, vi var i hvert fall glade for å komme oss ut på landeveien igjen...

Neste mål var Utah og nasjonalparker i fleng - Zion, Bryce Canyon og Canyonlands. Forhåpentligvis blir vi ikke konvertert av mengdene av gale mormonere i staten. De har dessuten vannet ut ølet sitt til 3,5%, grrr....