Dødsdalen!!

Etter Yosemite skulle vi innom den berømte Death Valley før vi dro videre til Vegas. En amerikaner jeg kjenner fra nettet ristet på hodet (virtuelt i hvert fall) da jeg fortalte om at vi skulle overnatte her - "you europeans and Death Valley in the summer". Amerikanerne besøker heller DØDSDALEN på våren når det blomstrer her eller om vinteren, da det faktisk er helt ok å bevege seg rundt om i dalen.

Litt trivia:

• Death Valley er det laveste punktet i Nord-Amerika, -85,5 moh på det laveste (Badwater)
  
• I 1913 ble det målt 56,7 grader her, det nest høyeste i verden
• Gjennomsnittstemperaturen i juni er 43 grader
• Death Valley har den høyeste populasjonen av kannibaler i verden

Det har generelt vært kaldere enn vanlig i USA mens vi har vært her. Det har for så vidt passet oss ganske bra, det er varmt nok som det er. Dette gjaldt også i DØDSDALEN:

Etter Yosemite følte vi vel alle at dette, det kunne ikke overgås. Hva kan imponere etter noe sånt?

Vel, Death Valley imponerte vettet av oss. På en heeelt annen måte enn Yosemite. Her var det varmt og med en geologi som minnet mer om Mars enn Jorda. Arild lanserte teorien om at Rover-dronen egentlig bare surret rundt i Death Valley. Høres ganske plausibelt ut, mye billigere.


Vi kom frem til vårt overnattingssted, Stovepipe Wells, omtrent i 3-tida. Rommet var selvsagt nedkjølt av et airconditionanlegg med et lydnivå på omtrent 110 decibel. Etter litt frem og tilbake ble det bestemt at vi skulle dra til noen sanddyner i nærheten, for så å fortsette til Badwater for å få med oss de berømte saltflatene i solnedgangen.

Lars hvilte sine vannblemmer mens Arild og Haaken labbet ut i sanddynene. Med fjellene i bakgrunnen var det et mektig skue:















Turen gikk videre i 7 mil til Badwater. Terrenget var mer variert enn forventet. Ok, det var varmt og tørt hele tida, men variasjonene i farger og formasjoner var likevel svært stor. Saltflatene gjorde stort inntrykk. Vi tilbrakte omtrent en time med å stå og gape over det vanvittige skuet (og drikke ca 2 liter vann hver i løpet av den tiden).












De tre siste timene av kvelden ble tilbrakt til å ligge ute på en benk i nærheten av hotellet, med en flaske god portvin, cashewnøtter og ca 30 grader helt frem til midnatt. Absolutt en av de mer minneverdige øyeblikkene på turen.

Dagen etter spiste vi kanskje den beste frokosten vi har hatt siden San Francisco, det er tydeligvis ikke noe veien med tilgangen på råvarer i DØDSDALEN. Deretter gikk turen videre til syndens bule - Las Vegas. Holdninga var på plass allerede: