Yosemite!!! (utvidet)

På ettermiddagen fredag 19. kom vi fram til Yosemite. Vi hadde hatt Sierra Nevada på høyre hånd hele formiddagen, formidable skogkledde fjell med rikelig snø på toppene. For å komme inn i nasjonalparken tar en rett og slett til høyre, og begynner å kjøre oppover. Og oppover. Og oppover. Selve porten til parken ligger på 3031 meter.



Landskapet er det mest utrolige jeg har sett. Høyden gjør lufta utrolig klar, det er kjølig samtidig som sola tar så mye at det er varmt og fint, utsikten i alle retninger er uvirkelig. Glattskurt berg, gigantiske trær, pittoreske elver og fosser, yrende dyreliv og gigantiske fjell i horisonten. Det hele er nesten overdrevet, det ser ut som natur konstruert av Disney. Jeg hadde aldri trodd det om jeg ikke hadde sett det selv.

Bortsett fra landskapet så er det første som slo oss i parken bjørnene. Dvs ikke selve bjørnene, det finnes svært mange svartbjørn i parken, som vi skuffende nok ikke så en eneste en av, men fokuset på bjørnene. Det står advarsler overalt om hva man skal gjøre om en møter bjørn, og at det er veldig viktig at man ikke mater dem. Faktisk så kreves det at absolutt all mat, samt shampo og fuktighetskrem låses inn i spesielle bjørnesikre beholdere når disse tingene ikke er aktivt i bruk. Å låse ting inn i bilen duger ikke. Vi låste inn alt, unntatt en kasse med uåpnete øl i flaske, og om morgenen hadde vi fått en advarsel fra park-rangerne om at dette ikke var akseptabelt, og om vi gjorde det igjen kunne det resultere i bøter eller utkastelse fra parken. Rangerene hadde gått over hele den ganske store parkeringsplassen om kvelden, og satt advarsler på alle biler som inneholdt noe som kunne tiltrekke seg bjørn....

Vi overnattet i telt, en fast oppsatt teltlandsby. Teltene minnet om små hytter, bare laget i presening. Veldig passende og, strålende stemning. Om natta ble kaldt, det var rim på bilen om morgenen. Tidlig lørdag morgen startet vi mot Cloud's rest. Det ble en uforglemmelig tur. Jeg har egentlig ikke ord. Jeg har mast om landskapet over, og kan bare refere tilbake til det. I tillegg så slet Arild med magen og Lars med forkjølelse (de imponerte storligen), og høyden kjentes tydelig.

Turen var rett og slett fantastisk, naturen underveis er utrolig. De 13 kilometerne og 1000 høydemeterne til toppen var ganske lange (ca 2000 til 3025 moh), men det hele var mer enn verdt det. Utsikten fra toppen var helt vill, ord har jeg ikke, bilder får demonstrere. Det aller øverste bildet er tatt nordover, bildet rundt her (layout varierer litt) er sydover Yosemite Valley, med Half Dome til venstre. Half Dome er under oss... Ta en titt på resten av bildene i galleriet.

I tillegg til utsikten spesielt fra toppen, men også ned så er det to ting jeg husker spesielt, for det første lukter det nesten ingenting i Yosemite. Høyden og det at det er så tørt gjør at forråtnelse skjer svært langsomt, samtidig som alle planter sparer på alt av fukt, resultatet er noe som er veldig uvant; det er omtrent luktfritt utendørs. Den langsomme forråtnelsen gjør også at det er mange digre døde seqoiaer (et diger nåletre, med kolossale stammer) som bare står der, uten nåler og bark, og tydeligvis har vært døde lenge, uten å falle ned. Det andre jeg husker spesielt er anmarsjen til toppen, den foregår langs en rimelig smal og utrolig luftig rygg, det er bilder av denne også i bildearkivet. Det var spennende å gå de siste 300 meterne til toppen.

Utover det er det lite mer å si, Yosemite dreier seg ikke om hva vi gjorde men inntrykkene parken ga. Jeg kan bare si; for meg er dagene i Yosemite nesten verdt hele turen alene.

Vi avsluttet dagen med å kjøre til Mammoth Lakes, spiste middag på en urolig hyggelig og bråkete familierestaurant og bar, som spesialiserte seg på diverse røkt mat, jeg gjorde et helhjertet forsøk på å forspise meg på røkt spareribs. Deretter var det rett til sengs.